Endelig juleferie!?

Å undervise barneyoga er alltid så inspirerende! Min lille navnesøster Sara, på 4 år, var en skikkelig påminner for meg nå i helga. Jeg ville ha et bilde, men det var ikke hun særlig interessert i. Og det er jo helt i orden å ikke alltid gjøre alle andre til lags. Når jeg ser på henne, undrer jeg meg over hvor mye jeg egentlig gjør for å være grei og snill… Akkurat nå for eksempel, i adventstida og med forberedelser til jul, hvem gjør jeg dette for? Meg, foreldrene mine, barna mine, sosiale medier?

Vi nærmer oss jula med stormskritt, og kanskje er det ikke bare meg som kjenner på egne og andres forventinger til høytiden? Hvor kommer disse forventingene egentlig fra? Barndommen min, samfunnet vårt, tiden vi lever i, arvestoffet vårt?

I gamle dager, da vi bodde på gård, måtte all julemat kokes og alle kaker bakes selv, om man ville ha noe å kose seg med i den mørkeste tiden på året. Jorda lå brakk og dyreungene var fortsatt små frø i mødrenes mager. Dagene på seinhøsten er korte, med lange ettermiddager inne. Ledige hender til foredling av ull og skinn og kjøtt og tre, som kunne blir til noe nyttig. Vedfyring og masse folk i lita stua, gjorde en skikkelig rundvask påtrengende for å holde lus- og loppe-bestanden i sjakk.

Men nå da? I våre dager har de fleste full jobb, og hverdagen tar ikke hensyn til årets gang. Seinhøsten er fortsatt mørk, men ingen har ledige hender på ettermiddagen, for da er det henting og bringing til fritidsaktiviteter, rett etter middag og like før kveldsmat. Heldigvis har nettbutikkene døgnåpent og dagligvarebutikken søndagsåpent. Lopper er historie og lus noe som 3.- og 4. klassingene sine familier sliter med. Vår tids mantra er: “Tid er penger”, så jobb mer og kjøp deg fri!

Bare ikke akkurat nå før jul, da skjer det noe interessant; da skal alt være hjemmelaget og huset vaskes av egne hender og far må gjerne stryke julegardinene i likestillingens navn, så kan mor åpne sluket i vasken etter at store mengder smult ble helt ut der av barna som selvsagt trener på delaktighet og selvstendighet, ingen blindpassasjerer i vår familie, nei! I det minste kan vi dele det som en morsom historie på sosiale medier?!

Crazy!? LOL Puh!

Hva er det egentlig som foregår her nå? sier mindfunes-læreren min, Viggo Johansen, når han merker at det koker i hodet.

Ta bort skyld og skam, tenk på det som en av balanseøvelsen fra yogamatta, hva er det som foregår? Er det forskjell på høyre og venstre side? Kan jeg slappe av i ansiktet? Puste med magen? Og så, når det er litt roligere, kan vi spørre oss selv: hvor kommer disse forventingene fra? Hva er mitt og hva kommer fra andre steder? Hva er det jeg gleder meg til i jula? At det er rent i loftsboden? Å være giveren av kveldens flotteste gave? Syv sorter?

For meg er det jo egentlig å sitte i sofaen helt på slutten av julekvelden, når det hele er over, og bare bade i glede og takknemlighet over alle de fine menneskene jeg har i livet mitt, som ikke kan kjøpes for penger, men bare med tid.

Jeg ønsker dere alle en fredelig jul, med mye mor og useriøse øyeblikk!

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *